Rart å tenke tilbake på!

Tenk deg denne jenta er snart 2 år!! Gikk i gjennom gamle innlegg og fant fødselshistorien min! Er glad jeg skrev dette, for er noe jeg kommer til ta vare på! Mange som sikkert vil høre om hvordan fødselen gikk.., og det vil jeg gledelig dele med dere :) Selvom ting gikk som det gikk, så sitter jeg nå igjen med ei nydelig datter :) så here you go:   Jeg var først på en helt vanlig kontroll (30.11.2010). for å sjekke om alt stod bra til, og for at legen hadde målt meg, og den målingskurva begynte å stige utover istedenfor oppover noe som tydet på at Leah kanskje ikke vokste noe særlig. Hadde også tidligere vært på ultralyd og da sa hun det at hun lå på -20% i vekst avvikt.   Jeg hadde med meg urinprøve som hun sjekket, og hun tok blodtrykk av meg, og jeg måtte ta en urinprøve til og en til og en til. Hun ville være helt sikker.   Jeg hadde veldig høyt blodtrykk og masse protein i urinen(3+). Så det var ikke snakk om noe annet enn at jeg måtte bli innlagt.   Hun sa hvis proteinutslaget var mer en 2+ måtte man bli innlagt. Jeg hadde da 3+. Noe som tydet på svangerskapforgiftning..   Hun ringte til arendal sykehus siden det var der jeg hadde planlagt og føde. Pappa kjørte meg opp dit. Når vi kom der måtte jeg ta en urinprøve til. Den var fortsatt veldig høy verdier i, så jeg måtte da bli innlagt der. Pappa gikk nedom Magnus på jobb og fortale at jeg hadde blitt innlagt. Han ble jo litt redd da.   Jeg var der fra tirsdag til torsdag. Jeg tok en del urinprøver og blodprøver disse dagene.( og jeg som har sprøyteskrekk!!) Jeg fikk ikke lov til å tisse i doen, men måtte han en skål og tisse i. for de skulle ha kontroll på urinen min hele tiden. De fant ut at jeg hadde svangerskapforgiftning, så det var i grunnen ingenting å vente med. I og med at jeg var i uke 37 var det ingenting i veien for å bare sette i gang fødselen.   På onsdag fikk jeg tabletter nedentil for å modnes for å sette i gang fødselen. Legen prøvde å dra i livmorshalsen eller hva det heter for å prøve å få fort gang i sakene, men det var ikke så lett, så de sa at det ville ta et par dager kanskje før fødselen kom i gang.   På torsdag målte de på ekg scanning at pulsen til Leah Emilie var langt over 190(ganske høyt), så plutselig sank den til nærmere 20 også var det opp igjen, så Leah trivdes ikke inni magen så derfor bestemte legen seg for å ta vannet mitt for å få litt fort gang i sakene, og han sjekket åpningen min, men den var fortsatt bare 1 cm åpning. Det gikk veldig treig, så de måtte bare få meg i full fart inn på operasjonsbordet for å ta keisersnitt sånn at lille Leah kom seg ut, for hun trivdes ikke inni magen. Så det ble veldig akutt keisersnitt.  Det var ingen tid å miste her. Jeg var ganske skjelven, og hjertet mitt banka veldig fort. Jeg hadde jo ikke fått noe varsel eller noenting. Legen kom inn og sa til meg at det ble keisersnitt, og at de var klar om 2 min, så jordmødrene dreiv og styrte noe veldig og gjorde meg klar osv. Det gikk så fort så legen klarte å kresje med senga jeg lå i døra på vei inn til operasjonsbordet. Ikke at jeg ble noe særlig tryggere av den grunn.   De stod å diskuterte litt om Magnus skulle bli med inn, for legen ville i grunnen ikke, mens jordmødrene ville, så Magnus sa bare at han kunne vente.   Når jeg kom inn på operasjonsbordet var det sikkert 10 leger som jeg hilste på. Følte meg i grunnen litt kongelig der de stod på rekke og rad og hilste på meg. Jeg fikk lokalbedøvelse og drypp og masse greier. Husker ikke helt hva så ble jeg operert. Det tok ikke lange tiden så var de ferdig. Leah Emilie kom til verden 15.39. Jeg fikk se Leah så vidt, men jeg var helt nedopa av bedøvelsen, hehe så Leah Emilie var jo helt blå/svart. Fikk i grunnen litt sjokk da.   Hun ble tatt med opp til Magnus mens jeg ble sydd igjen. Magnus var den første som holdt Leah, og han fortalte at han hadde begynt å grine fordi han var så stolt.         Jeg ble lagt på intensiven. Skulle egentlig bare være der 6 timer( det som er vanlig etter keisersnitt) men jeg lå der i et døgn pga jeg hadde veldig høyt blodtrykk og var rimelig dårlig. Jeg sov ingenting det døgnet kanskje bare et par timer for jeg ville ikke sove. Det værste av alt var vel det at jeg var helt lam i beina, det var så utrolig ekkelt og ligge der våken, og ikke føle beina sine, når Magnus kom ned så skreik jeg til han: ?beveg på beina mine!? Jeg fikk sett Leah så vidt, for Magnus og Leah kom ned til meg noen turer, Hun var bare verdens nydeligste lille tulle.   Endelig kom jeg opp på barselavdeling da så jeg Leah Emilie på ordentlig uten å være så stressa og dårlig osv.         Dagene etter var  jeg var fryktelig sliten og kunne nesten ikke gå pga såret etter operasjonen, og blodtrykket mitt gikk opp å ned og ryggen verket, men jeg ble fort bedre igjen. Så på mandag (08.11.2010) kunne vi kanskje gå hjem endelig hvis Leah var frisk og fin nok til å dra hjem, og det var hun heldigvis. Jeg holdt jeg på å gå på veggene på sykehuset etter å ha vært der i ei uke. Jeg var hjemme i et døgn før jeg ble innlagt igjen etter og ha falt om på gulvet pga utmattelse. Hadde hatt huset fullt av familien til Magnus og noen fra min familie. Det var veldig koselig, men jeg ble utrolig sliten. Pappa kom å hentet meg den natta og det var rett inn på legevakta, der tok jeg blodprøve, og det var ganske høy ph eller hva det heter, og han ringte opp til barsel og snakket med dem, og de snakket om at jeg kanskje måtte bli innlagt igjen, og jeg som absolutt IKKE ville inn igjen, men thats life.   Jeg ble da innlagt i et par dager. Jeg tok blodprøve og fant ut at jeg hadde høy ph verdi noe som tydet på infeksjon i såret etter keisersnittet. De tok flere prøver og ph verdien steig, så de måtte holde meg på sykehuset under observasjon. Jordmødrene tok Leah Emilie og hadde henne hele tiden for jeg trengte søvn. Endelig gikk ph verdien ned igjen og da fikk jeg lov til å gå hjem endelig!   Leah Emilie kom til verden 02.12.2010 kl 15.39 og var 2355 gram og var 37cm lang. I følge terminen skulle Leah komme 19. desember. Grunnen for at Leah var så liten var at jeg hadde svangerskapforgiftning så hun hadde ikke tatt til seg så mye næring på slutten.    Så vil jeg bare si at Leah Emilie vokser og er ei frisk og fin jente, og jeg er kjempe stolt av lille tulla mi< 3     Hvordan var deres fødselshistorier?  

2 kommentarer

frkcindy

23.08.2012 kl.11:57

Huff hørtes jævelig hardt ut!! fikk litt angst nå for og føde en gang i livet mitt hehe :P :S men heldigvis så har du ei flott jente nå som er sunn og frisk :D det er det viktigste! Leah tror jeg må være den skjønneste jenta jeg har sett ho er nydelig akuratt som mora hennes ^^ <3

misslinus

23.08.2012 kl.13:54

frkcindy: Takk<3

Skriv en ny kommentar

misslinus

misslinus

23, Kristiansand

Er en jente på 23. Bor alene med min datter som 1,7 mnd :) <3 Og vi klarer oss kjempe masse alene ! Her skriver jeg om hverdagen, og livet :) Jeg skriver ikke alt!

Kategorier

Arkiv

hits